Fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Vest-Agder har en historie tilbake til 1660-tallet, da Norge ble delt inn i amter, og i dette tilfellet Mandals og Lister Amt (seinere Vest-Agder fylke), og Nedenes Amt (seinere Aust-Agder fylke). I 1919 gikk Norge over fra å være inndelt i amter, til å bli inndelt i fylker, og fylkesgrensa ble født.
Grensa har opp gjennom historien skifta form, og størst endring var det da Åseral skifta side fra Nedenes til Mandals og Lister Amt i 1880. Grunnen til dette var at det kom en ny vei som gikk sørover, og veien ble da mye kortere mot Mandal/Kristiansand, enn over Dåsvassdalen mot Evje og Nedenes.Fylkesgrensa følger kommunegrenser, som igjen følger eiendomsgrenser. Ved fylkesveien er grensa markert med skilting, men utenom veien er grensa bare markert som eiendomsgrenser, enten ved grensesteiner/byttesteiner, gjerder, bolter, og alle slags ulike markeringer. Lange strekk følger grensa midt i elv eller vann.
Fylkesgrensa har i flere tiår, nærmest i heile sin levetid vært truet av nedleggelse, siden mange spesielt rundt Kristiansandsområdet har ment at den sto i veien for utviklinga. Motstanden mot sammenslåing av Agder-fylkene har vært størst i Arendal, og området derfra nord og østover. Dette er en klassisk situasjon, hvor motstanden er størst der som folk ved en sammenslåing mister sin hovedstad, sitt sentrum, og entusiasmen er størst der hvor folk havner i sentrum ved sammenslåing, nemlig rundt Kristiansand.
I gamle dager, dvs grovt sett fra 50 år siden og før det, hadde folk mer respekt for grenser. Det var noe hellig, noe en skulle respektere, men mindre det brøyt ut krig. I våre dager betyr grenser mindre og mindre, og ganske mange skjønner ikke hva en skal med dem, og vil slå sammen flest mulig kommuner og fylker, slik at grensene blir færreste mulig.